Si "hallo" til skopusseren Annalini

Endelig har jeg fått meg min egen profil på nettby.no, et nettsamfunn som eies av Nettby Community AS og ble stiftet i 2006 av VG Multimedia AS. Jeg heter Annalini, er 15 år, kommer fra Røyken i Buskerud, står på twin tip ski og elsker min lille japanske spisshund.



SKOPUSSER? REALLY?


Registreringsprosessen var lett, og det var ikke nødvendig å oppgi ekte navn. E-postadressen og telefonnummeret mitt måtte de riktignok få (så da kan de jo tross alt spore det tilbake til meg uten store problemer). Som borger i nettby kan man legge til venner og kjente samtidig som man kan ta kontakt med potensielt nytt venne-materiale og sende "blunk" til et stort utvalg mindreårige.

Nettby har mange fellestrekk med facebook, men det ser ut til at gjennomsnittsalderen er noe lavere på førstnevnte. På nettby er profilen din åpen for alle, og man kan også se hvem som har vært inne og sett på profilen din. Personlig liker jeg å ha muligheten til å kontrollere hvem som har tilgang til informasjonen jeg legger ut - samtidig som jeg gjerne vil stalke folk i fred uten å bli avslørt av lister som dette:



JEG SENDTE FORØVRIG ET BLUNK TIL GOOD BOY 15
OG VENTER NÅ SPENT PÅ REAKSJON.

Akkurat nå er det 16 806 brukere logget på nettby, 801992 har profil der (378 av de er blitt opprettet i løpet av det siste døgnet) og snittalderen er 20 år. Det er med andre ord tydelig at dette er populært. Jeg ble derfor svært overrasket over denne meldingen fra lillesøsteren min på 14 år, som tydeligvis ikke syntes at en nettby-profil gjorde meg noe kulere:

Nettby?! Frida - det er nytt lowpoint i ditt liv, SLETT!!! god helg forresten, mamma og pappa hilser (jeg har forresten vinterferie nå :P)

Daniel Chandler

Sin artikkel; The Transmission Model of Communication, er en kritikk av Shannon og Weaver sin kommunikasjonsmodell - som kort kan oppsummeres med denne flotte illustrasjonen:

Overskriften er "The Mathematical Theory of Communication", og det er vel her mye av problemet ligger ifølge Chandler. Denne modellen ble ikke utviklet av samfunnsforskere, men av ingeniører - og hovedformålet var i utgangspunktet å benytte den for å regne ut kapasiteten til ulike kanaler sånn rent teknisk, i bits per sekund. Det er derfor kanskje ikke så overraskende at det oppstår et par problemer når samfunnsforskere forsøker å bruke modellen til å forklare aspekter ved menneskelig kommunikasjon.

I følge Chandler er kommunikasjon en interaksjon mellom flere parter, og meningen er ikke noe som sendes; det er noe som skapes. Dette kommer ikke frem i Shannon og Weaver sin kommunikasjonsmodell, da den er lineær - og ikke tar hensyn til mottakerens feedback. I tillegg er det ikke tatt hensyn til kontekst, ei heller kan den forklare all kommunikasjonen som foregår via kroppsspråk, slik som betydningen av hva denne mannen gjør med armene sine:

HVORDAN FORKLARER MAN DETTE VED HJELP AV SHANNON OG WEAVER?

Det er gjort forsøk på å lage andre kommunikasjonsmodeller, men ifølge Chandler har konstruktivistene så langt ikke kommet opp med en allment akseptert modell - og en av årsakene kan være at de rett og slett ikke har lyst.

Nope im sane lol

I dag skulle vi prøve oss på litt kommunikasjon med vilt fremmede. De tøffeste kunne prøve seg på chatroulette men da jeg er ny i gamet og ikke engang skrur på webcam når jeg snakker med lillesøsteren min startet jeg rolig med litt omegle, hvor vi ble oppfordret til å si "hi" til "random strangers".

Hvorfor det er så mange pålogget? I følge han her er svaret at folk kjeder seg.

Er chatting en dialog? En diskurs? Ja - det vil jeg si. Selv om de jeg kommuniserte med befant seg i alt fra India, Wales, Slovakia, Sverige og Kuwait var vi tilstede i samme "chatterom" og svarene kom fort. I en slik chattekanal kan man ikke se hverandre og man kan avslutte samtalen akkurat når man vil og hoppe inn i en ny. Man vet aldri hva man møter og kan få alt fra slibrige kommentarer, oppfordringer til å starte private samtaler på msn og youtubevideoer av folk som spiller gitar kastet i ansiktet. It's pretty intense.

Det finnes også noen tilsynelatende (med vekt på tilsynelatede) hyggelige folk der ute. Den 26 år gamle bartenderen Rob ville være guiden min og lovet at jeg skulle få en paraply i velkomstgave om jeg kom å besøkte han i Wales. Han ville legge meg til på facebook sånn at vi kunne holde kontakten - hvilket jeg måtte avslå av to grunner. For det første opererte jeg under falskt navn, falske interesser og falsk alder. For det andre stoler jeg ikke på random strangers som jeg møter på internett.

Som jeg skulle sagt det selv: god theres weirdos on her. LOL.

Min virituelle verden

Ok. Da jeg var liten spilte jeg Heroes III og might and magic sammen med to stykk yngre søsken og to stykk kule søskenbarn. Telles det? Foreldrene våre gav oss en plate crispo, en pose pops, plasserte oss foran dataen, skrev mobilnumrene sine på en post-it lapp og dro ut for å spise middag sånn ca 2 ganger i året. Vi elsket det.

Det var ikke en virtuell verden med mange andre fremmede i. Det var bare oss og eventuelle forsøk på å utgi oss for å være noen andre enn de vi var ville vel mest sannsynlig bli avslørt da vi befant oss i samme rom, foran samme data. Men for all del, vi levde oss inn det og opprettet helter, utvidet slottene våre og samlet gull, tømmer og diamanter for harde livet. Og kriget. Både i virkeligheten og på skjermen.

Litt uti romjula (2009) kom jeg med denne kunngjøringen på facebookstatusen min:




– nostalgi (som egentlig ikke hører hjemme andre steder enn på lamebook).

Avatar

Nei. Den har jeg faktisk ikke sett. . Og nå vet jeg sannelig ikke om jeg tør heller:
Her skriver de nemlig at 3D-filmer kan gjøre deg syk...

Introducing the blog:

Boka føler jeg meg trygg på nå. Blogging derimot, det er fremdeles nytt. Vær tålmodige med meg.

Velkommen skal du være

Hei og velkommen til min fagblogg. La oss starte med det obligatoriske:
En intern link finner du her (check)
Jeg avanserer og prøver meg på en ekstern link – og oppfordrer alle til å sjekke ut den eneste nettavisen jeg stoler på (check)

From me to you: en intern link!

Beviset på at jeg kan lage en intern link. *Klapper meg selv på skulderen.