Gjesteforelesninger

Endelig tilbake fra en alt for lang påske"ferie" og klar for litt studering igjen. Startet med gjesteforelesning to dager på rad - først ut var Knut Ove Eliassen, deretter var det Hildegunn Otnes.

Eliassen ga en introduksjon til Kittler teksten og så på medienes utvikling i sammenheng med historiske hendeler. Han fortalte også hvordan verdensutstillingene både er en mediebegivenhet i seg selv, samtidig som det er en arene for presentasjonen av nye medier.

Otnes tok for seg chat, og spørsmålet hennes var hvorvidt dette kan kalles en samtale. Trenger en samtale å være muntlig? Konklusjonen var vel egentlig at chat inngår i et utvidet samtalebegrep og at denne tilnærmet synkrone kommunikasjonsformen har svært mange fellestrekk med en muntlig samtale.

Hadde egentlig tenkt til å legge ved et bilde fra verdensutstillingen i London i 1851, men fant liksom ikke noe bra - så da tar vi et bilde av det ene reinsdyret jeg møtte i påsken:

Min lille YP-T10 reddet dagen!

Ok: dere vet hva min digitale fortelling handler om, nå skal dere få vite hvordan prosessen egentlig går...

Bilder: Takket være min ivrig fotografering på påskefjellet samt det faktum at min bror som en ekte snowboarder liker å dokumentere alt han og kameratene gjør i bakken, var bilde-databasen stor. Her var det bare å velge og vrake og jeg har opphavsretten på min side (med mindre broren min slår seg skikkelig vrang selvsagt).

VI TOK TYDELIGVIS 263 BILDER PÅ PÅSKEAFTEN I FJOR. BRA VI HAR DIGITALKAMERA...

Musikk: Jeg ville ha litt musikk i fortellingen. Først og fremst for å prøve ut verktøyene i Windows Movie Maker, men også fordi jeg synes det passet bra med et "snowboardfilm-preg" på den lille snutten. Musikken jeg har brukt har jeg funnet på NRK P3 sine urørt sider. Musikken her er gratis å laste ned, men rettighetene ligger hos de som har produsert musikken så jeg kan ikke publisere den digitale fortellingen (med mindre jeg skaffer meg en godkjennelse selvsagt).

Lydspor: Her hadde jeg en liten mini-krise. Fikk låne headset med mikrofon på skolen, men viste seg at jeg ikke hadde programvare for lyd (hva nå enn det betyr). Gjorde flere forsøk på en av universitetets dataer og ikke minst dataene til de jeg bor med. Ingenting virket. Det var like før jeg skulle til å sende inn søknad om å få lese teksten høyt fra arket under fremføringen, da jeg tilfeldigvis oppdaget at mp3-spilleren min hadde en fancy liten funksjon; voice recorder. Samsung YP-T10 reddet dagen, og den digitale fortellingen!

En digital fortelling om mange alvorlige temaer.

Jeg har aldri vært noe flink til å lese bøker. Har aldri likt det egentlig. Det var derfor vanskelig å lage en fortelling om en litterær figur eller en forfatter - og jeg kunne ikke komme på noen spesiell leseopplevelse heller. Litt trist egentlig.

Men selv om jeg ikke fant mye høykultur eller kjente verker på nattbordet mitt lå det da i det minste to magasiner der. To snowboardmagasiner, - som derfor fikk æren av å være utgangspunktet for min digitale fortelling.

Siden jeg står på slalomski ca 1 gang per sesong og ikke har tatt i et snowboard siden jeg var 14 år gammel er det mange som lurer på hvorfor jeg i det hele tatt har disse bladene. For å finne forklaringen må vi gå tilbake til barndommen min og se på alvorlige temaer som konkurranse mellom søsken, mangel på talent, frykt for bratte bakker svak viljestyrke - og selvsagt min drøm om å være en del av noe jeg overhodet ikke er skapt for. Det er dette min digitale fortelling handler om.

HJEMMEKONTORET

Grunnen til at arbeidet går litt sakte

Nå skal jeg egentlig finne bilder til min "digital story", men da jeg er nødt til å bruke datamaskinen og dessverre har tilgang til internett tar dette noe lenger tid enn nødvendig. Jeg blir distrahert av alt mulig annet. Dette er ikke en unnskyldning for potensielt dårlig storytelling i morgen, det er rett og slett dokumentasjon av prosessen. Og det er jo en del av oppgaven det også.

For de som trenger litt inspirasjon eller bare liker å se på lyserosa bilder, motebilder og små sitater på fin bakgrunn anbefaler jeg forresten weheartit. Jeg får kjenner at jeg får lyst til å stjele alt materialet herfra. Men jeg har ikke tenkt til å gjøre det altså.

- Lykke til alle sammen!

12 Worst Photoshop Mistakes Ever

Lev Manovich skriver blant annet om bilderedigering og photoshop i kap. 3 og i den anledning anbefaler jeg å sjekke ut det noen mener er "The 12 Worst Photoshop Mistakes Ever", her er det nemlig mye rart...

Relamebyråer er ivrige tilhengere av bilderedigering, men av og til er de kanskje litt vel ivrige på ctrl+t. Disse bildene fra Ralph Lauren fikk mye oppmerksomhet før jul og motegiganten ble til slutt nødt til å gå ut og beklage "juksebildet".

Camera Obscura

På onsdag var vi så heldige å få en omvisning i Trondheims (eventuelt Norges og kanskje også et av verdens) beste Camera Obscura som er strategisk plassert på Honnørbrygga ved Sjøfartsmuseet og Royal Garden. Inne i bygget på størrelse med en container så vi refleksjoner av det strålende været og livet utenfor, - dette var spennende!

Camera Obscura er et mørkt avlukke med et lite hull der lyset fra omgivelsene rundt hullet slipper inn og dermed avtegner seg som et opp-ned bilde på veggen i avlukket, og er et naturfenomen som blant annet er beskrevet av Aristoteles. Det danner grunnlaget for epioskopet og senere også fotografiapparatet og ble blant annet brukt som et hjelpemiddel av kunstnere.

Det vi besøkte var også utstyrt med optiske linser i takluken slik at vi fikk ennå tydligere bilde, og det var som å stå å se på en direktesendt videooverføring av det som skjedde utenfor (men informasjonen lagres ikke, hvilket gjør Camera Obscura lite egnet til video-overvåkning...).

Tidenes kuleste partytriks! (Alt du trenger et mørkleggingsgardiner, lyse stuevegger uten nips, midnattssol og et litt stort nøkkelhull).

Si "hallo" til skopusseren Annalini

Endelig har jeg fått meg min egen profil på nettby.no, et nettsamfunn som eies av Nettby Community AS og ble stiftet i 2006 av VG Multimedia AS. Jeg heter Annalini, er 15 år, kommer fra Røyken i Buskerud, står på twin tip ski og elsker min lille japanske spisshund.



SKOPUSSER? REALLY?


Registreringsprosessen var lett, og det var ikke nødvendig å oppgi ekte navn. E-postadressen og telefonnummeret mitt måtte de riktignok få (så da kan de jo tross alt spore det tilbake til meg uten store problemer). Som borger i nettby kan man legge til venner og kjente samtidig som man kan ta kontakt med potensielt nytt venne-materiale og sende "blunk" til et stort utvalg mindreårige.

Nettby har mange fellestrekk med facebook, men det ser ut til at gjennomsnittsalderen er noe lavere på førstnevnte. På nettby er profilen din åpen for alle, og man kan også se hvem som har vært inne og sett på profilen din. Personlig liker jeg å ha muligheten til å kontrollere hvem som har tilgang til informasjonen jeg legger ut - samtidig som jeg gjerne vil stalke folk i fred uten å bli avslørt av lister som dette:



JEG SENDTE FORØVRIG ET BLUNK TIL GOOD BOY 15
OG VENTER NÅ SPENT PÅ REAKSJON.

Akkurat nå er det 16 806 brukere logget på nettby, 801992 har profil der (378 av de er blitt opprettet i løpet av det siste døgnet) og snittalderen er 20 år. Det er med andre ord tydelig at dette er populært. Jeg ble derfor svært overrasket over denne meldingen fra lillesøsteren min på 14 år, som tydeligvis ikke syntes at en nettby-profil gjorde meg noe kulere:

Nettby?! Frida - det er nytt lowpoint i ditt liv, SLETT!!! god helg forresten, mamma og pappa hilser (jeg har forresten vinterferie nå :P)